Typer av selskaper og begreper:

Aksjeselskap I et aksjeselskap har eierne betalt inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen, og aksjonærene har stemmerett i forhold til andelen av aksjer de besitter.

Enkeltpersonforetak (ENK) er en betegnelse som brukes om næringsvirksomhet drevet for en enkeltpersons regning og risiko. Enkeltpersonforetak er ikke innenfor definisjonen av et selskap, men innehaveren plikter å registrere foretaket i Foretaksregisteret i Brønnøysund dersom visse forutsetninger (f.eks. størrelse) er oppfylt. Enkeltpersonsforetak kan registreres i Enhetsregisteret. Et enkeltpersonforetaks foretaksnavn må inneholde eierens slektsnavn (etternavn). Innehaveren administrerer foretaket basert på lover om regnskap, arbeidsmiljø og andre relevante lover og forskrifter. Innehaveren av foretaket er fullt ut ansvarlig for dets forpliktelser, også med sin private formue. Det gjelder visse krav dersom selskapet har mer enn 30 ansatte, blant annet under hensyn til representasjon for de ansatte i foretakets ledelse.

NUF er Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) er en norsk filial av et utenlandskregistrert selskap. NUF er norsk avdeling av utenlandske selskap i en selskapsrettslig forstand, og kan derfor godt være skattemessig tilhørende til Norge.

Et NUF som ledes fra Norge eller driver virksomhet utelukkende i Norge, er skattepliktig her på samme måte som norske aksjeselskap (AS).

Foretak som driver næringsvirksomhet i Norge må registrere seg i Foretaksregisteret.

Vi gjør oppmerksom på at dersom foretaket blir slettet i utlandet og virksomheten drives videre i Norge, vil NUF ikke lenger være en ansvarsbegrensende enhet. Skatte- og avgiftsmessig vil dette medføre at inntekter i NUF blir behandlet som om det var drevet som enkeltpersonforetak.

Forening eller selskap er en ikke-kommersiell organisasjon, sammenslutning eller et samfunn av fagpersoner eller interesserte som har en felles interesse, sak eller et fagområde de ønsker å fremme, gjerne av en kulturell eller uegennyttig karakter.

Kommandittselskap (KS) er en selskapsform der én deltaker hefter med ubegrenset ansvar (komplementaren), og en eller flere deltakere hefter med begrenset ansvar (kommandittister). Komplementaren er som regel et aksjeselskap, slik at risikoen blir begrenset. Selskapsformen er derfor en mellomting mellom et aksjeselskap og et selskap med ubegrenset ansvar.

Selskapsformen var av skattemessige årsaker svært populær på 1980-tallet, men etter innskjerpelser i lovgivningen forsvant de fleste fordeler. Selskapsformen er imidlertid fortsatt hyppig brukt innen boligeierselskaper.

Stiftelse er en juridisk person som disponerer en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. Ingen fysiske personer har eierrådighet over en stiftelse, det er en kapital som eier seg selv. Stiftelser betegnes ofte som legat eller fond, men det avgjørende er ikke hvilket betegnelse som er brukt. En rettsdannelse som oppfyller vilkårene til å være stiftelse etter stiftelsesloven, er en stiftelse uavhengig av hva den kalles.

Ved opprettelsen av stiftelsen oppgir oppretteren eiendomsretten til formuesverdien, som overtas av stiftelsen. Stiftelser er i likhet med blant annetselskaper og foreninger egne juridiske personer. Det betyr at en stiftelse selv kan stå som eier, at den kan pådra seg forpliktelser, og at den kan være part i avtaler og prosesser.

Holdingselskap (av eng. holding company), selskap som ikke driver egen virksomhet, men eier større aksjeposter i andre selskaper.  Et holding selskap gjør ofte ikke annet enn å eie, mens et konsern også driver virksomhet. 

Konsern er en selskapsrettslig betegnelse for en sammenslutning av selvstendige selskaper til en økonomisk enhet. Konsernforhold oppstår når et selskap («morselskap») har ”bestemmende innflytelse” over et eller flere andre selskaper («datterselskap»). Vilkåret for bestemmende innflytelse er enten at morselskapet har kontroll over stemmeflertall (mer enn 50%) på datterselskapets generalforsamling, eller har kontroll over flertallet i datterselskapets styre. I de fleste praktiske tilfeller er de to kriteriene sammenfallende, i det aksjeflertall i utgangspunktet medfører styreflertall. Vilkåret om "bestemmende innflytelse" er felles for aksjelovene og andre særlover som opererer med egen konserndefinisjon på sitt område (selskapsloven, regnskapsloven og statsforetaksloven), men både skatteloven og merverdiavgiftsloven har andre definisjoner.

Et morselskap (moderselskap) eller holdingselskap er et selskap som har kontrollerende innflytelse over et eller flere andre selskaper («datterselskap»). For at dette skal være tilfelle kreves normalt at det er eier av over 50 % av eierandelene (mest praktisk aksjene) i det andre selskapet, men man kan også anses som morselskap dersom man har kontrollerende innflytelse gjennom avtale med de øvrige eierne i datterselskapet. Et morselskap vil ofte ha som eneste funksjon å eie aksjer (andeler) i andre selskaper, og det omtales i denne forbindelse ofte som et holdingselskap. Et morselskap kan imidlertid også drive egen virksomhet uavhengig av eller i samarbeid med sine datterselskaper.
Morselskapet og dets datterselskaper omtales gjerne som et konsern. De fleste selskaper som inngår i konsernforhold vil være aksjeselskaper, men det er ingenting i veien for å opprette konserner der også andre selskapsformer inngår, for eksempel kommandittselskap eller ansvarlig selskap.
Kriteriene for at det foreligger konsernforhold kan enten oppfylles gjennom aksjeeierskap eller gjennom avtale.
Kriteriene kommer også til anvendelse på eierskapskjeder, slik at for eksempel såkalte datter-datterselskaper som i sin tur er eid av et morselskaps datterselskap tilhører samme konsern som morselskapet. Eksempler på konsernforhold som oppstår av andre grunner enn aksjemajoritet er dersom aksjonæravtale eller avtale med selskapet sikrer styreflertall. Dette kan skyldes at styrerepresentasjon stilles som krav for ytelse av kreditt. Begrepene konsern, mor- og datterselskap er legaldefinert i [asl/asal §1-3].
Mens andre selskapsformer oppstår ved formell stiftelse, oppstår konsernforhold automatisk i det kriteriene i aksjelovenes §1-3 er oppfylt. Konsernforhold bærer preg av å være en tilstand en gruppe selskaper kan være i, snarere enn en formell selskapsform.
En konsernrelasjon mellom to selskaper kan opphøre på tre måter: Enten ved at morselskapet mister den "bestemmende innflytelsen" (aksjenedsalg og lignende) det hadde, ved selskapsavvikling, eller ved fusjon (aksjelovenes kap.13).
Ved et selskaps bestemmende innflytelse i et annet vil det funksjonelt gå i retning av å fungere som en organisatorisk og økonomisk enhet.
Noen av aksjelovens konsernbestemmelser stadfester ”føderale” trekk ved konsernet. Dvs. at morselskapets dominerende stilling utdypes rettslig. Et eksempel på dette er reglene om konsernintern opplysningsplikt. Annen konsernregulering medvirker til ”konføderative” egenskaper, i og med at de tar sikte på å legge skranker på majoritetseiernes kompetanse. Et eksempel på at "stakeholder" -interesser er gitt forrang, er reglene for ansatterepresentasjon på konsernnivå.

Omdanning av EK til AS:

Prosessen med omdanning
Ved omdanning fra enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper til aksjeselskap må følgende gjennomføres:
    .    Utarbeidelse av stiftelsesdokumenter
    .    Innbetaling av kapital
    .    Registrering i Foretaksregisteret
Stiftelsesdokumentet
Må inneholde dokument med opplysninger (dvs. stiftere, tegning av aksjer, dekning av utgifter til stiftelsen, daglig leder, styret, revisor), vedtekter, åpningsbalanse og redegjørelse om tingsinnskuddet (dvs. beskrivelse av innskuddet, prinsippene for vurdering, opplysning om andre forhold av betydning, erklæring om at verdien minst tilsvarer vederlaget). I tillegg til stiftelsesdokumentene må det være aksjeeierbok.
Innbetaling av kapital
Dette er selskapets krav på innskudd som oppstår ved aksjetegningen. Ved omdanning kan hele aksjekapitalen være tingsinnskudd (dvs. den overførte virksomheten), men det er også anledning til kombinasjon med av tingsinnskudd og innskudd i penger. I slike situasjoner gjennomføres innbetaling av kapital ved at det foretas opprettelse av bankkonto for aksjeselskapet med tilhørende overføring av midler til dekning for aksjeinnskuddet.
Registrering i Foretaksregisteret
Det må foretas innsendelse av samordnet registermelding til Foretaksregisteret for registering av aksjeselskapet innen 3 måneder etter stiftelsen. Registrering i Foretaksregisteret foretas etter den ordinære behandlingstiden på 2 – 5 dager. Som vedlegg til den samordnede registermeldingen skal det være stiftelsesdokument, vedtekter, åpningsbalanse, redegjørelse ved tingsinnskudd, erklæringer og bekreftelser fra revisor samt villighetserklæring fra regnskapsfører.

  

NUF - FORKLARINGER OG INFO

NUF er en forkortelse for Norskregistrert Utenlandsk Foretak. Dette er et selskap som er hovedregistrert utenfor Norge, som så registreres i det norske Foretaksregister og får et eget organisasjonsnummer i Norge. 
Skattereglene for  NUF  tilsvarer skattereglene for norske aksjeselskap. Forutsetningen er at selskapet er skattemessig hjemhørende i Norge - og det vil det normalt være dersom det har hele sin virksomhet her og er eid og drevet av personer bosatt i Norge. Et NUF er garantert gjennom EØS-avtalen ikke å bli stilt skattemessig mindre gunstig enn norske aksjeselskap. At selskapet skattelegges som et norsk AS innebærer at selskapets alminnelige skatt på overskudd er 28%. Fra 1/1-2006 kan både de NUF vi stifter og norske AS ta ut skattefritt utbytte fra andre aksjeselskap og oppnå skattefri gevinst ved salg av aksjer i andre selskap. 
Forutsatt at selskapet ikke har virksomhet utenfor Norge og eies og drives av personer skattemessig bosatt i Norge skal selskapet kun skatte til Norge.  En melding om selskapets situasjon, samt en attest fra det lokale likningskontoret i Norge, bli sendt til engelske skattemyndigheter. Selskapet vil så bli fritatt for å levere selvangivelse i England. 
Aksjer som du har tegnet ved stiftelsen og som du ønsker å gjøre opp overfor selskapet betaler du normalt til selskapets konto i Norge. Det er i så måte ingen forskjell om beløpet er innbetalt til filialen i Norge og til hovedselskapet i England. Dersom selskapet har ytterligere behov for midler kan dette enten gjøres ved å utvide aksjekapitalen – eller tildele flere aksjer innenfor den autoriserte kapital dersom denne er høyere enn det som hittil er tegnet. I våre standard vedtekter har styret normalt rett til å tildele slik aksjer i en begrenset periode som kan forlenges med generalforsamlingsvedtak. Husk at endring av aksjekapital eller tildeling av aksjer skal rapporteres til engelske myndigheter. Vi bistår etter nærmere avtale med dette. Et alternativ som mange velger er å la selskapet låne midler fra aksjonæren(e). Når selskapet senere tjener penger kan lånet normalt tilbakebetales uten at det utløser noen skattemessig gevinst hos lånegiver. 
Norske myndigheter er pålagt å godta registrering av NUF fra samtlige EØS land som et ledd i etableringsfriheten innen EØS - Det Indre Marked. I Centros-dommen i Danmark fra 1999 ble det klart slått fast at EØS-borgere kan velge hvilket land de ønsker å registrere sitt selskap, uavhengig av hvor dette selskapet senere skal drive virksomhet. Etableringsfriheten innen EU / EØS medfører at norske myndigheter ikke kan stille strengere krav eller tilby mer ufordelaktige vilkår til NUF enn til en norsk aksjeselskap.  NUF vil ha en lovbeskyttet rett til å få norsk organisasjonsnummer, MVA-registrere seg og drive virksomhet i Norge på lik linje med norske aksjeselskap. Samtidig er de pliktige å levere norsk selvangivelse, innsende regnskap og skatte til Norge med samme skattesats som norske aksjeselskap. NUF er enkle og raske å stifte, samt rimelige å drive. Stiftelse av norske aksjeselskap krever kr 100 000 i aksjekapital, samt revisorbekreftelse ved stiftelsen. NUF stiftes uten innbetaling av aksjekapital, samt uten revisjonsbekreftelse. Et NUF har ikke plikt til årlig revisjon av regnskap, slik som for norske aksjeselskap. NUF er hovedregistrert i England og er derfor beskyttet av etableringsfriheten innenfor EØS. Norske myndigheter kan derfor ikke nekte registrering av NUF . De kan heller ikke pålegge et NUF byrder som norske aksjeselskap ikke har. NUF med hovedregistrering i England kan også dra fordel av den fleksible britiske selskapsretten, som blant annet tillater å utbetale utbytte gjennom hele året basert på fortløpende styrevedtak. Fritaksmetoden er en betegnelse på adgangen til å ta utbytte og sikre gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i andre selskap. Som hovedregel er slike inntekter skattepliktige, men dersom gevinsten oppnås i eller dersom utbytte betales til et NUF eller et norsk aksjeselskap (holding selskap), vil disse som hovedregel være skattefrie.Vær oppmerksom på at adgangen til å benytte Fritaksmetoden etter ny skattereform blant annet avhenger av selskapsformen i det land selskapet er hovedregistrert.Innsendelse av de dokumenter som normalt kreves i England; Annual Return (oppdatering av selskapets detaljer inkludert eiere og ledelse) og Annual Accounts (Årsregnskap) til Companies House, samt melding til Inland Revenue om selskapets skattemessig status i Norge og England. I tillegg alle former for endringer i England – som utvidelse av aksjekapital, overdragelse av aksjer, endringer av firmanavn, endringer av styresammensetting osv. Du kan ikke direkte omdanne et norsk selskap (f. eks. aksjeselskap, DA, ANS eller enkeltpersonforetak) til et NUF. Årsaken er at selskapene er hovedregistrert i ulike jurisdiksjoner. Det man normalt gjør i slike situasjoner er derfor å overføre alle aktiva og passiva i det gamle selskapet til et nystiftet LTD/NUF. Deretter oppløses det tidligere selskapet og slettes i Brønnøysundregistrene. I forbindelse med denne type "omdanning" er det et par ting som man skal passe særlig på. Dels bør man være sikker på at man har kontraktsmessig adgang til å overdra evt. avtaler i det selskap som legges ned, dels bør man være oppmerksom på faren for skattemessig realisasjonsgevinst ved overføring til det nye aksjeselskap. Med rett planlegging kan også goodwill og andre aktiva i det gamle selskapet kunne medføre at stiftere får en fordring på det nystiftede selskapet - noe som kan være svært gunstig skattemessig. Vårt kontor bistår gjerne med råd og veiledning i forbindelse med omdanning og nye selskapsstiftelser. Det er ingen minstekrav til aksjekapitalen i britiske selskap. Du må utstede minst én aksje og denne aksjen må ha en valutaverdi.